På scenen truer Trondheimsbandet Lumsk med brynjer, flammer og flippskjegg, men over en kaffe er de nærmest som melk med honning – milde og søte. De fikk by:Larm- stipendet i år, er ute med ny plate, har laget musikkvideo og er plutselig på alles lepper. Det var Frifondmidler som hjalp dem i gang.

Hvis du mikser tungrock, folketoner, en skuespiller, klassisk sang, et kvinnekor, en blåserekke og en strykekvartett, kommer du ganske nær musikken på Lumsk sin siste CD, ”Troll”. Norsk folketro og sagn danner basisen i tekstene, mens tonene spenner fra lokkende feleklang til tunge gitarriff. Lumsk har gitt ut én plate tidligere, ”Åsmund Frægdegjevar”, der de selv tonesatte middelalderballaden med samme navn. Debuten ble tatt godt i mot, og ble raskt lisensiert i land som USA, Canada og Mexico. Men det er først med den andre plata at interessen for Lumsk virkelig har tatt av, mye takket være by:Larm-stipendet, som de mottok i Stavanger i februar. De var travelt opptatt med plateinnspilling, og hadde egentlig ikke tenkt å melde seg på, men sendte inn en søknad likevel. – Folk viser en helt annen interesse for oss etter at vi fikk stipendet, forteller gitarist Eystein Garberg fra Orkdal.

Juryens begrunnelse for å gi Lumsk by:Larm-stipendet var at bandet høres bra ut live, at de er originale, at de jobber hardt og at de holder internasjonal standard samtidig som de synger på norsk.

Geniale Frifond

Eystein og trommissen Alf Helge Lund mener likevel at Frifond er en av de viktigste grunnene til suksessen deres. Uten Frifond, ville de kanskje ikke klart å finansiere demoen de spilte inn i 2001.

- Demoen gjorde store utslag i forhold til interessen fra plateselskapene. Den solgte i hundrevis, og etterspørselen var stor lenge etter at den var utsolgt. Frifond var rett og slett et lykketreff for oss, forteller Alf Helge.

Lumsk har fått tildelt midler fra Frifond musikk en gang tidligere, og har søkt igjen i år.

- Det geniale med Frifond er at det er lett å søke, det er kort behandlingstid og det er enkelt å få støtte.

Det er dyrt å drive med musikk, og det kan være vanskelig for unge å betale det det koster, sier Eystein.

”-Korps like sunt som idrett”

Historien om Lumsk starter imidlertid lenge før støtteordninger og stipend. Da Bjørnar Selsbak lanserte idéen om å lage musikk til folkeeventyr for Alf Helge i 1999, hadde sistnevnte allerede en lang musikkarriere bak seg.

- Jeg har drevet med musikk så lenge jeg kan huske. Jeg er fra Trondheim, men har aldri sparket fotball. Jeg har slått i stedet. Jeg spilte trommer i Nidarvoll skoles musikkorps, og kjøpte trommesett for konfirmasjonspengene. Korpstida kommer jeg aldri til å glemme. Det var både artig og lærerikt. Her ble selve grunnlaget for musikkarrieren min lagt. Jeg lærte å spille og jeg lærte å være en del av et fellesskap. Skolekorps er minst like sunt som idrett. Man får bruke evnene sine på helt andre måter. Alt må gå i takt liksom, om du skjønner hva jeg mener, humrer han.

I 1981 begynte Alf Helge å spille i punkeband. De fikk tilgang til gratis øvingslokaler på ungdomsskolen og etter hvert også på fritidsklubben.

Eystein startet også med musikk i ung alder. Skolen han gikk på startet et prosjekt, der alle elevene i fjerde og femte klasse skulle få undervisning på et instrument. At det ble gitar, var mest flaks.

Som følge av skoleprosjektet, ble det startet opp mange band i Orkdal i årene som kom. Eystein presiserer viktigheten av øvingslokaler for å kunne opprettholde et aktivt bandmiljø.

- Det er alfa og omega. Vi fikk også øve gratis på skolen. Da jeg begynte å spille i band i sjette klasse, var det gjort. Da ga jeg opp fotballen og konsentrerte meg fullt ut om musikken.  

Eget uttrykk

Bygutten Alf Helge og bygdegutten Eystein endte til slutt opp i samme band. Felles for dem begge var at de likte å   spille metal. Lumsk er ikke bygd opp rundt en kameratgjeng. Det begynte med en idé om å skape noe rundt norsk folketro og folkeeventyr, og så har bandmedlemmene kommet til etter hvert. Bjørnar Selsbak og Alf Helge hadde imidlertid vært kompiser lenge da Bjørnar luftet ideen sin, som siden skulle ende opp i Lumsk. Begge hadde bakgrunn i tungrockmiljøet.

- Jeg var ikke så opptatt av folklore og bunad og sånn, og har aldri hatt et forhold til verken folkemusikk eller folkrock. Men jeg var veldig fascinert av norrøn mytologi. Dermed smeltet vi alt sammen til et eget uttrykk forteller Alf Helge.

- Innslaget av folketoner kom egentlig etter hvert, da Siv Lena på fiolin avslørte at hun hadde bakgrunn i folkemusikk, sier Eystein.

Det har vært en utfordring for bandet å finne de rette personene å samarbeide med. Langt fra alle føler seg husvarme hos Lumsk, selv om de har mye hjerterom å by på.

- Langt hår og mørke klær er fortsatt litt tabu og blir fort assosiert med black- og death metal. Lumsk har ingenting med det å gjøre, fortsetter Eystein.

Tilrettelegging

Lumsk har måttet jobbe hardt og lenge for å komme dit de er i dag. Kulturtilbudene de hadde i barne- og ungdomstiden har spilt en viktig rolle for bandmedlemmene. For å holde på musikkinteressen blant unge, mener Alf Helge det hele dreier seg om tilrettelegging.

- Først og fremst må folk som står nær deg forstå hva det bor i deg. Deretter må politikerne forstå verdien av det og gi de unge muligheter og gode ordninger.

- Jeg tror også det er viktig at de unge får mulighet til å dra på konserter. Da vi inviterte 30 skoler til gratis utendørskonsert i Korsvika utenfor Trondheim, var det flere skoler som nektet oss å sette opp plakater, fordi de ikke ville bli forbundet med den slags, sier Eystein oppgitt.

- Sneversynthet kan legge seg som et teppe over interessen. I ung alder må man bli oppfordret til å st på, sier Alf Helge.

Foruten Alf Helge (38) på trommer, Eystein (26) på gitar og Siv Lena Waterloo Laugtug (24) på fiolin, består Lumsk nå av Stine Mari Langstrand (23), vokal, Ketil Sæther (26), gitar, Espen Warankov Godø (25), synth og Espen Hammer (22) på bass. Den eneste av dem som er musiker på heltid, er Stine Mari. Resten bare drømmer om å bli det.

Les mer på www.lumsk.com