Som fjortenåring lærte jeg det viktigste jeg har lært i livet, nemlig at vi – du og jeg – har en unik mulighet til å forandre verden. Det er ikke alltid det skal så mye til for å være med å gjøre verden bare litt bedre. Det enkleste og ofte det beste stedet å begynne er akkurat der du bor

Det er når du tar tak i de tingene du trodde du ikke kunne gjøre noe med sammen med andre du skaper minner for livet. Alene kan du neppe redde lokalsamfunnet. Men du og fire venner kan få til det utrolige. På toppen av det hele blir dere bedre kjent, lærer samarbeid og en hel del om ledelse.

Jeg vokste opp på Biri, ei lita bygd i Gjøvik kommune i Oppland. Kommunen vår har, som alle andre kommuner, en stram økonomi som stadig må kuttes i alle bauger og kanter. Øverst på de fleste kommuner sin liste over poster som skal kuttes står gjerne fritidsklubber og andre tiltak for barn og unge – slik var det også på Biri. Det var penger til drift av klubben, men ikke til aktiviteter. Da dette skjedde, hadde vi to valg. Enten å sitte og se på at gresset på enga grodde eller å ta grep selv. Vi valgte det siste.

Den lokale ungdomspatruljen rykket inn i lokalene til ungdomsklubben . Ikke for å pusse opp, men for å lage liv i klubblokalene. Vi hadde bløtkakekonkurranser, vi lagde Halloween-kvelder, vi satte opp revy, laget musikk, hadde diskotek og mye mye mer.   Dette var aktiviteter kommunen ikke lenger hadde penger til, men som vi i min gjeng gjorde med glede – på dugnad.

Dette initiativet lagde mer liv og røre i bygda – og alle som var med fikk utløp for sin kreativitet og skaperglede. Vi var ungdom som fikk ansvar og tok ansvar for vår egen hverdag. På den måten var vi med på å gjøre verden litt bedre. De aller fleste som var med i denne i denne kreative oasen av ungdom, har senere i livet vært med å ta ansvar andre steder som foreksempel i lokal politikk, frivillige organisasjoner – og som meg, leder i LNU.

Blant våre folkevalgte er det mange som har vært aktive i lokale lag og foreninger – og vet hvilke muligheter og kvaliteter som ligger i det. Det har mellom annet gitt seg utslag i støtteordningen Frifond. Frifond er et fantastisk verktøy for alle som jobber med frivillig aktivitet for barn og unge.

Frifond ble opprettet i 2000 – og i 2005 er summen som skal fordeles på lokale lag og grupper i Norge, hele 135 000 000. Det er så mange penger at jeg nesten ikke klarer å forestille meg hvor mye aktivitet som kommer ut av pengene.   Tallet på brukere har stadig økt, og i 2005 kan stort sett alle   ungdommer i Norge oppleve at det skjer mer i nærmiljøet sitt. Vi ønsker at ungdom skal se sine egne muligheter heller enn begrensninger. Vi vil at ungdom skal bruke ressursene sine til beste for lokalsamfunnet. Og vi vil at ungdom skal se fordelene ved å gjøre ting i fellesskap.

Det er overskuddet fra Norsk Tipping som finansierer Frifond. Spillemidlene går til både idrett og kultur. Om du er aktiv med kroppen eller toppen – eller begge deler – skal altså ikke bety noe – det viktigeste er at du får se at dine drømmer blir muligheter.

Vi som er født i verdens rikeste land har absolutt alle muligheter til å gjøre verden litt bedre – om det er i bygda, i byen eller globalt. Jeg er stolt og glad for at LNU deler ut disse pengene, og jeg ser hvor mye de betyr for ungdomsgrupper og lag over hele landet. Hver dag får jeg jobbe sammen med barn og unge som vil gjøre verden litt bedre, enten det er i speideren, korps eller i et ungdomsparti. Det gjør meg stolt. Det er plass til deg og dine også! Søk Frifond i dag.